Introduksjonskurs for nye ansatte og vikarer ESAR

Velkommen! Dette er et introduksjonskurs for deg som har startet å jobbe i ROAF, eller som skal jobbe over kortere tid. Målet med kurset er at du skal bli bedre kjent med ROAF og få tilstrekkelig med informasjon. I presentasjonen ligger det noen linker. Disse linkene blir åpnet i en egen fane i nettleseren. For å gå tilbake lukker man denne fanen.

Man må lese seg igjennom alle seksjonene. Avslutningsvis i hver seksjon er det noen spørsmål som må besvares. Spørsmålene kan besvares på nytt ved feil svar første gang.

Når man har vært igjennom kurset avslutter man med å sende inn besvarelsen. Man kan lagre og avbryte kurset ved behov ved å trykke på knappen øverst i høyre hjørne som heter "avslutt kurset".

Hva er ROAF - visjon, mål, og verdier (copy)

Hva jobber ROAF med?

Om ROAF

Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) er et interkommunalt renovasjonsselskap som sikrer miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering for om lag 200 000 innbyggere, fordelt på ti kommuner på Nedre Romerike. Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Rømskog.

ROAF har et omfattende ansvar for å forvalte ressursene i avfallet på en forsvarlig måte. I tillegg arbeider vi kontinuerlig for å minske det økologiske fotavtrykket fra vår drift. Dette blant annet ved å innføre energiledelse. Vi er miljøsertifisert (ISO 14001) og vi fokuserer på miljø i alt vi gjør, og i alle anskaffelser. ROAF har som mål å bli best på materialgjenvinning i Norge. 

ROAF drifter Norges mest moderne ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall hvor innsamlet avfall ettersorteres. I tillegg drifter ROAF åtte gjenvinningsstasjoner, Bøler avfallsdeponi og over 200 returpunkter for glass- og metallemballasje.

Selskapet har i overkant av 100 ansatte og en omsetning på over 250 millioner kroner. Sentralt i ROAFs virksomhetsstrategi står fire kjerneverdier: Miljøansvar • Engasjement • Service • Tillit

Enkelt for deg – bra for miljøet!

Tjenester ROAF tilbyr

Tjenester ROAF tilbyr 

ROAF tilbyr mye mer enn kun å tømme din avfallbeholder. 

På de fleste gjenvinningsstasjonene selges det kompostjord. ROAF kompostjord er et fint jordforbedringsmiddel som tilfører jorda organisk materiale og næringsstoffer. Kompostjorda vi produserer fra ditt hageavfall, selger vi svært rimelig i løs vekt. 

Miljøbilen kjører hvert halvår til alle kommuner på Nedre Romerike. Her kan alle innbyggere komme å levere farlig avfall og små-elektrisk gratis, og ta med seg ny rødboks, grønne poser eller matavfallskurv hvis de trenger. Dette er et tilbud for alle innbyggere, og for dem som ikke har egen bil, og som ikke kommer seg til gjenvinningsstasjonene. 

ROAF tilbyr gratis henting og levering av restlopper fra loppemarked. hvis loppemarked registrerer seg minst to uker før deres loppemarked, kan ROAF komme å hente inntil 35 kubikk med restlopper gratis! eneste krav er at restloppene er forhånd-sorterte i ROAF-sekker. 

ROAFs Miljøskole er et gratis undervisningsopplegg for alle 4. klasser i alle våre eierkommuner. ROAF miljøskole bidrar til å innarbeide gode holdninger hos barn når det gjelder miljø, natur, klima, gjenvinning og ombruk. 

ROAF-fondet ønsker å støtte tiltak som fremmer kildesortering, klima og miljøvennlige ideer og aktiviteter. Derfor deler ROAF årlig ut inntil 100 000 av overskuddet fra ROAFs næringsvirksomhet. Midlene tildeles lag, foreninger og organisasjoner, etter søknad.

Miljøagentene ble ansatt for å bistå borettslag/sameier og bedrifter med formidling av informasjon, veiledning og tilrettelegging av avfallshåndteringen. Riktig informasjon og tilstedeværelse gir en positiv effekt for en bedre kildesortering, og ROAF ønsker å bidra med de riktige virkemidlene.

ROAF's forretningsidè

Forretningsidè

"ROAF sikrer miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering for eierkommunenes innbyggere. Vi skal bli best på materialgjenvinning i Norge!"

ROAF's visjon

"Enkelt for deg - bra for miljøet! "

ROAF's kundeløfte

Kundeløfte

Med miljøet i fokus lover vi våre innbyggere en enklere hverdag!

ROAF's kjerneverdier

Å være ROAF ansatt betyr å etterleve og å tenke ROAF`s verdier i alt arbeidet vi gjør. Det forventes at alle ansatte i ROAF kjenner våre kjerneverdier.

Miljøansvar

  • Vi ivaretar klima, kretsløp og miljø
  • Vi er modige og finner nye løsninger
  • Vi prioriterer miljøet i våre anskaffelser
  • Vi tar ombruk på alvor

Engasjement

  • Vi skaper forståelse og interesse for avfallshåndtering
  • Vi viser stolthet og glede
  • Vi er nysgjerrige og nytenkende
  • Vi deler kunnskap og kompetanse

Service

  • Vi er tilgjengelige og tydelige
  • Vi er leveringsdyktige og holder det vi lover
  • Vi er en kundeorientert kompetansebedrift
  • Vi setter kunder og kollegaen i fokus

Tillit

  • Vi lytter til kunder og ansatte 
  • Vi er forutsigbare, profesjonelle og til å stole på
  • Vi sørger for kvalitet i alt vi gjør
  • Vi gjennomfører våre strategier og når våre mål

Avfallspyramiden


Avfallspyramiden

Avfallspyramiden er en modell som viser prioriterte behandlingsmetoder for avfall, fra mest til minst ønskelig. ROAF tilrettelegger for sirkulær økonomi ved å oppfylle målene i avfallspyramiden. Målene skal oppfylles i følgende prioriterte rekkefølge: avfallsreduksjon (forebygging), ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning, avfallsdeponi. ROAF har som mål at alt avfall vi mottar så skal 70% materialgjenvinnes eller ombrukes innen 2030.

Avfallsreduksjon eller forebygging dreier seg om forbrukerbevissthet. Å tenke over reelt behov før man kjøper, å unngå å kjøpe engangs-artikler, og å kjøpe kvalitet fremfor kvantitet. 

Ombruk betyr at gjenstander som er blitt overflødige/unødvendige brukes på nytt fremfor å kastes. Loppemarkeder, finn.no og ombruks-apper er eksempler på arenaer for ombruk. Tekstiler leveres til tekstiltårn, som ofte eies av UFF eller Fretex. 

Materialgjenvinning er gjenvinning av ulike materialene som avfallet består av, og som kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter.

Energigjenvinning gjenvinning av energi (normalt varmeenergi), som ellers vil gå tapt til omgivelsene, til nyttig forbruk. Et eksempel er forbrenning restavfall med utnyttelse av den frigjorte varmeenergien til produksjon av nyttbar varme (f.eks. fjernvarme) eller produksjon av elektrisitet.

Avfallsdeponi er et permanent lagringssted for avfall. Dette kan være avfall på eller under bakken. I denne sammenheng snakker vi om et disponeringssted med tillatelse fra myndigheter, og under kontrollerte former.


Hva er ROAF's mål for materialgjenvinning og ombruk?

  • 70% materialgjenvinning innen 2030
  • Å samle inn mest mulig avfall
  • Å gjenvinne mest mulig avfall
  • 70% deponering innen 2030

Hva er avfallspyramiden?

Ranger målene i avfallspyramiden i riktig prioritert rekkefølge. Her må du DRA hver linje opp eller ned, til hvor du mener dem skal stå. 

  • Avfallsreduksjon
  • Ombruk
  • Materialgjenvinning
  • Energigjenvinning
  • Avfallsdeponi

Hva er ROAF's visjon?

  • Enkelt for deg - bra for oss!
  • Enkelt for deg - bra for miljøet!
  • ROAF vet best
  • Enkelt for deg - med miljøet i fokus!

Hva er ROAF sine kjerneverdier?

Her skal du krysse av fire svar som er riktige :) 

  • Miljøansvar
  • Service
  • Effektivitet
  • Ombruk
  • Engasjement
  • Sirkulær økonomi
  • Tillit
  • Samfunnsansvar

Hva er forskjellen på materialgjenvinning og energigjenvinning?

  • Materialgjenvinning er gjenvinning av materialer som brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. Energigjenvinning er gjenvinning av energi som eller ville gått tapt til omgivelsene, til nyttig bruk.
  • Materialgjenvinning er gjenvinning av energi som brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. Energigjenvinning er gjenvinning av materialer som eller ville gått tapt til omgivelsene, til nyttig bruk.
  • Energigjenvinning går til produksjon av biogass. Materialgjenvinning går til produksjon av ombruk.

Hvilken tjenester tilbyr ROAF?

Huk av på de riktige alternativene. 

  • Åpne gjenvinningsstasjoner
  • Miljøbilen
  • Gratis henting av grovavfall
  • Selger rimelig kompostjord
  • Gratis henting og levering av forhåndssorterte restlopper
  • ROAFs Miljøskole, gratis tilbud til alle 4-klassinger på Nedre Romerike
  • ROAF-fondet
  • Miljøagentene

KHMS - Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet (copy)

Hva er KHMS i ROAF?

KHMS står for Kvalitet, Helse, Miljø og Sikkerhet. HMS er en samlebetegnelse på arbeid med helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet for ansatte og andre. Et trygt arbeidsmiljø for alle ROAFs ansatte, og alle andre som er i kontakt med oss, er svært viktig for ROAF. For å sikre et trygt arbeidsmiljø er ROAF opptatt av at alle benytter riktig verneutstyr for den arbeidsoppgaven som skal utføres. 

ROAF går også årlige vernerunder, brannvernrunder, gjennomfører internrevisjoner, sikker-jobb-analyser og risikovurderinger for å kontrollere at arbeidsmiljøet er trygt og sikkert både for personer og for det ytre miljø. 

Alle ny-ansatte skal bli tatt med på en egen brannvernrunde. 

Hvordan jobber ROAF med Miljø i KHMS?

Miljø i KHMS?

Å verne om det ytre miljø vil si at vi hele tiden arbeider for å forurense minst mulig

Vi ønsker for eksempel å bruke minst mulig strøm og drivstoff. Vi arbeider for å ha minst mulig utslipp av miljøgifter, farlig avfall, sigevann eller gass til jord, vann eller luft. Å sorterer avfallet riktig er til stor nytte for miljøet vårt. Vi sparer både energi, ressurser og miljøet ved å gjenvinne materialer istedenfor å utvinne nye råvarer fra naturen. 

Visste du at en gjenvunnet aluminiums boks krever 95 % mindre energi å lage enn en ny? 

Registrering av forbedringforslag og avvik

Landax - på PC og smarttelefon 

I ROAF bruker vi Landax som system for å rapportere uønskede hendelser (avvik) og for å komme med forbedringforslag. 

Landax har egen APP til man kan laste ned på smarttelefoner. Alle ansatte skal ha egen innlogging med passord til Landax. Å være aktiv i dette systemet applauderes av ledelsen, da dette er en stor del av ROAFs forbedringsarbeid. Vår holdning er at vi melder om uønskede hendelser for at ikke hendelsen skal skje igjen og for at vi skal bli bedre. 

Hvem har ansvaret for KHMS i ROAF?

Hvem har ansvaret for KHMS i ROAF?

ROAF har 6 ansatte som arbeider med brannvern og 5 verneombud i ROAF.

Ta kontakt med din nærmeste leder for å få kontaktinformasjonen på din nærmeste KHMS ansvarlig :) 

Hva står KHMS for?

  • Klima, Hyggelig, Miljøvennlig, og Smilende
  • Kvantitet, Helsefokusert, Miljø, og Streng
  • Kvalitet, Helse, Miljø, og Sikkerhet
  • Heter bare KHMS

Hvordan jobber ROAF med miljø? Flere alternativer er riktig.

  • Kjøpe mest mulig
  • Spise minst mulig mat
  • Forurense mindre på ytre miljø
  • Sortere avfallet for å gjenvinne mest mulig av avfallet

I ROAF er det det viktig å registrere forbedringforslag og avvik?

  • Ikke alltid - registrer kun når det stiller meg selv i et positivt lys
  • Veldig viktig - alle ansatte skal kunne registrere i Landax
  • Det er bare faste ansatte som registrer forbedringer og avvik

ROAF's ettersorteringsanlegg (copy)

Ettersorteringsanlegg i verdensklasse!


Ettersorteringsanlegg i verdensklasse!

ROAF har bygget Europas mest moderne ettersorteringsanlegg på ROAF Miljøpark i Skedsmo. Det er et av de største avfallsanleggene som er satt opp i Norge. Anlegget sorterer ut kildesortert matavfall i grønne poser, og plast - i hele fem ulike kvaliteter (PET, PP, PE, folie og blandet plast). Innbyggerne skal fortsette med kildesortering av papp og papir, glass- og metallemballasje, farlig avfall og elektronisk avfall som før.

Matavfallet legges i den grønne posen, som knytes igjen med dobbel knute og legges restavfallsbeholderen/containeren ute.Hver innbygger kaster ca. 112 kg matavfall hvert år, og ROAF sorterer ut ca. 8000 tonn matavfall i året.

Plasten kastes i samme pose som restavfallet (bruk en vanlig bærepose/handlepose). Du kan gjerne skylle den mest skitne plastemballasjen slik at anlegget lettere "ser" hva det er. Både de grønne posene med matavfall og posene med restavfall inkl. plast, legges i restavfallsbeholderen/containeren ute.

Anlegget har, som det første i verden, helautomatisk sortering av plast. Det er sensorteknologi fra norske TOMRA Sorting (TiTech) som vil sørge for spektrometrisk avlesning ved bruk av nærinfrarødt (NIR) lys, som kan lese type materiale og materialkvalitet.

NIR leser hvilke poser som er grønne, slik at disse først blir sortert ut. Deretter sorteres plast i ulike kvaliteter. Teknologien "ser" hvilket materiale man har fremfor seg på båndet, og trykkluftdyser blåser materialet ut i riktig sorteringsbeholder. Det er derfor viktig at man kun benytter de grønne posene man får av ROAF til matavfallet.

Brosjyre med fakta om sorteringsanlegget kan lastes opp her.

Hver innbygger kaster ca. 23 kilo plast hvert år. Sorteringsanlegget vil automatisk sortere ut ca. 2500 tonn plast hvert år til materialgjenvinning. Det tilsvarer 5000 tonn råolje! Vi sparer ressurser og tar vare på miljøet! 

De grønne posene med matavfall fraktes etter utsortering til et biogassanlegg, der det blir omdannet til biogass og biogjødsel - som gir både miljøvennlig drivstoff og gjødsel for matproduksjon. ROAFs renovasjonsbiler går på biogass. 

Restavfallet som blir igjen etter sortering går til energigjenvinning. Energien brukes til fjernvarme og strøm.

Målet er mest mulig gjenvinning og utnyttelse av ressursene, slik at vi alle kan være stolte av vårt bidrag til en miljøriktig og fremtidsrettet håndtering av avfallet!


Film fra ESAR (ettersorteringsanlegget)

ESAR (Ettersorteringsanlegget). Denne MÅ du se før du går videre! 



Hva blir matavfallet i de grønne posene til?

  • Materialgjenvinning
  • Energigjenvinning
  • Biogass og biogjødsel

Hvor mange typer plast sorteres ut i ROAF's ettersorteringsanlegg?

  • 5
  • 2
  • 4
  • 8

Hvordan sorteres mat-avfallet ut i ROAF's kommuner?

  • I egen bærepose
  • I en grønn bærepose
  • I en grønn pose, som er mindre enn en bærepose

Hvordan utnytter vi restavfall som en ressurs?

  • Det blir lagt på deponi
  • Det blir solgt til utlandet, hvor de brenner det
  • Det går til energigjenvinning, og energien brukes til strøm og fjernvarme
  • Det går til forbrenning, og produseres strøm og gass

Hva er det siste ordet i setningen?

Sorteringsanlegget vil automatisk sortere ut ca. 2500 tonn plast hvert år til materialgjenvinning. Det tilsvarer 5000 tonn  

Om gjenvinningsstasjonen. Denne seksjonen gir deg informasjon om gjenvinningsstasjonen, hvordan vi sorterer på gjenvinningsstasjon og litt om hva som skjer med avfallet. (copy)

ROAF`s gjenvinningstasjoner

Gjenvinningstasjonen

På gjenvinningsstasjonen kan kunden levere avfall som man ikke får plass til i avfallsbeholderen hjemme. Eller avfall som ikke skal kastes i det vanlig husholdningsavfallet. Alle kommune i ROAF har en gjenvinningsstasjon med unntak av Rælingen og Rømskog kommune. 

Det er mengdebegrensning på  maks 6 m3 for leveranse til gjenvinningsstasjonene.  Leveranser over 6 m3 henvises til "vekta" på ROAF Miljøpark, Skedsmo. 


 Følgende avfallstyper tar vi ikke imot på våre gjenvinningsstasjoner:

  • Eksplosiver
  • Ammunisjon
  • Fyrverkeri
  • Infeksjonsfremmende og radioaktive stoffer
  • Gassflasker (med unntak av propan og butan)

 


Insruks for arbeid på gjenvinningsstasjonen


Service

Husker du ROAF`s verdier?

  • Service
  • Tillit
  • Engasjement
  • Miljøansvar

Gjenvinningsstasjonen er ROAF`s ansikt utad. Det å jobbe på gjenvinningsstasjonen betyr å yte god service til våre kunder. Vi skal hjelpe kunden til å levere sitt avfall på riktig måte. Vi deler vår kunnskap og hjelper til. Vi holder det ryddig og pent rundt oss slik at kunden får et godt inntrykk av vår virksomhet. Vi kler oss riktig for å fremstå profesjonelle. Vi har fokus på kunden. Når det er kunder på gjenvinningsstasjonen aktivt veileder vi og vi hjelper kunden med å tømme når vi kan. Vi bruker ikke mobiltelefon eller har fokus på andre ting når det er kunder tilstede. Vi tar vare på våre kolleger ved å holde oss innenfor gjeldende rutiner for avvikling av eksempelvis pauser. Vi lytter til, respekterer og bryr oss om både kunden og kolleger.


Betaling og registrering av besøk på gjenvinningsstasjonen

På gjenvinningsstasjonen registrerer vi alle kunder som besøker våre anlegg. Registrering skjer på en PDA hvor vi kan utføre betalingstransaksjoner med både kort og kontant betaling.

Mange avfallstyper er gratis å levere.

Når kunden kommer inn på en gjenvinningsstasjon gjør man en visuell kontroll av det avfallet kunden kommer for å levere. Her veileder vi kunden og avdekker om kunden har med seg uønsket avfall. 

Betaling gjøres etter en vurdering av mengden kunden har av avfall. For betalbare avfallsyper koster det:

100,- inntil 1 m3

200,- inntil 3 m3

400,- inntil 6 m3

Vi skiller også mellom bedriftskunder og privatkunder. Bedriftskunder betaler en annen pris enn privatkunder. 

Pris for levering fra bedrifter er:

250,- inntil 1 m3

500,- inntil 3 m3

Det er mengdebegrensning på 3 m3 for levering fra bedrifter.

Har kunden større lass skal dette avvises og henvise til levering over vekt eller private mottaksanlegg.

Driftsinstruks:

Organisering:

  • Driftsleder

Driftsleder eller assisterende driftsleder er nærmeste leder med personalansvar. Driftsleder plikter å sørge for at turnusplaner og arbeidstider er i orden og gjort kjent med de ansatte. Driftsleder har det overordnede ansvar for at organiseringen og gjennomføringen av arbeidet foregår på en god og forskriftsmessig måte.

  • Skiftleder/assisterende driftsleder

Skiftleder/ass. driftsleder skal bistå driftsleder med å sikre en optimal drift som ivaretar kunder og ansatte på en profesjonell og service orientert måte.

Skiftleder/ass. driftsleder fordeler arbeidsoppgaver ukentlig og daglig. Skiftleder/ass driftsleder kan bistå de ansatte ved ulike behov som vedgår gjennomføringen av daglige oppgaver.

  • Arbeidsklær

ROAF arbeidstøy skal benyttes. Det er ikke anledning til å benytte klær som ikke inngår i ROAF sortiment for arbeidsklær. Nødvendig arbeidsklær bestilles av nærmeste overordnet dersom det mangler. Arbeidsklærne skal jevnlig vaskes slik at man fremtrer presentabel. Nødvendig verneutstyr skal benyttes.

  • Utstyr

Det pliktes å sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig og i orden. Dette gjelder feieutstyr/maskin og annet utstyr som er nødvendig for gjennomføring av oppgaver.

  • Arbeidstid

Man skal være klar i arbeid til gjeldende åpningstid. I en slik jobb er det svært viktig å møte presis til arbeid. Kunden er der når vi åpner og da må de ansatte være på plass. Det går utover arbeidskolleger også om man ikke møter opp presis. Det skal gis beskjed til nærmeste overordnet på telefon ved sykdom eller forsinkelse.


Gjennomføring av oppgaver under arbeidsdagen:

Man skal være kjent med og lest igjennom en perm som heter "Mottakskontroll". 

I permen Mottakskontroll står det mer spesifikt hvordan vi håndterer de ulike avfallstypene praktisk.

Bistå kunde med å sortere avfallstypene riktig.

Ved feilsortering skal uønsket avfall så langt det er mulig fjernes og sorteres.

Ved lite trafikk eller ved mulighet, bistå kunden i tømming av henger.

Området skal feies og ryddes kontinuerlig slik at stasjonen fremstår ren og ryddig til enhver tid.

Området rundt gjenvinningsstasjonen skal ryddes og plukkes søppel ved anledning.

  • Pauser

Det skal avvikles 30 minutter lunsjpause under dagen. Det skal finnes en avløser som bistår med gjennomføring av lunsjpause og andre nødvendige pauser.


Arbeidsklær og verneutstyr

Bekledning

I ROAF benytter vi synlighetstøy, i gult og svart. Du vil få utdelt nødvendig bekledning og skotøy. Av verneutstyr benyttes arbeidshansker og vernesko.

Ved håndtering av farlig avfall benyttes verne briller/visir, kjemikaliehansker, alarm, og øye-skyll i belte.

Om gjennomsiktige avfallssekker

GJENNOMSIKTIGE AVFALLSEKKER

Innføring fra 1. juni 2017

 

Bakgrunn:

ROAF har som mål om å nå 70% materialgjenvinning og ombruk innen 2030.

Innføring av gjennomsiktige sekker er et virkemiddel for å bedre sorteringen ved gjenvinningsstasjonene og redusere mengden «brennbart etter sortering».

Vi innfører gjennomsiktige avfallssekker for å få bedre kontroll og riktigere sortering!


 







Generelt:

  • Regelen om gjennomsiktig sekker gjelder for både privat og næring
  • Sorte sekker kan ikke kastes i containerne
  • Løst avfall i henger, fungere som i dag
  • Gjennomsiktige sekker kan kjøpes hos ROAF, Jula, Europris, og Maxbo 
  • Næring; all betong som kommer i de blå sterke, tykkere posene er ok

Skedsmo:

  • Henvis til omsortering ved sekkestativ

Lørdager:

  • En person i innkjøringsport som henviser kunder med sorte sekker til omsortering
  • En person til å veilede ved omsorteringsplass, ta betalt av kunden som kan kjøre høyre fil rett inn på gjenvinningsstasjonen

Små gjenvinningsstasjoner:

  • Kundeveileder informerer kunden om innføring av gjennomsiktige avfallssekker
  • De som kommer med sorte sekker, må åpne sekkene og sortere på kanten











Hvor mange gjenvinningsstasjoner har ROAF?

  • 1
  • 5
  • 8

Hvorfor innfører ROAF gjennomsiktige avfallssekker?

Det kan være flere riktige svar her! :) 

  • ROAF trenger å tjene mer penger
  • For å få bedre kontroll og riktigere sortering
  • ROAF orker ikke sortere for deg

Hva blir det riktige utsagnet om ROAF's gjenvinningsstasjoner?

Gjenvinningsstasjonen er  

Matavfall - hva skal i grønn pose? (copy)

Hva er matavafall

Hva er matavfall? 

Alt matavfall skal kastes i de grønne posene. Dette inkluderer rester etter matlaging og måltider, som skrell, skrotter og bein. I tillegg skal teposer, mindre mengder tilgriset husholdningspapir o.l. kastes sammen med matavfallet. En del organisk materiale, som blomster og hageavfall, skal IKKE kastes i de grønne posene fordi det kan inneholde sprøytemiddler og andre stoffer som ikke skal blandes med matavfallet. 

Matavfallet blir sent til HRA, hvor det blir til miljøvennlig biogjødsel og biogass. 

Når den grønne posen med matavfall kastes er det viktig å knytte den med dobbel knute slik at posen ikke åpner seg på renovasjonsbil eller gjennom ettersorteringsanlegget. 

Hva skal i den grønne posen?

  • Hundeposer og matrester
  • Rester etter matlaging og måltider, som skrell, skrotter og bein, og teposer
  • Skrell, skrotter og blomster

Hva skal IKKE i den grønne posen?

  • Blomster, hageavfall, bleier, kattesand, snus og sneiper
  • Beinrester, kaffegrut og nøtter
  • Teposer og tilgriset papir eller servietter

Hva blir matavfallet ditt til?

  • Matjord fra kompostering
  • Biodisel
  • Miljøvennlig biogass og biogjødsel

Skal den grønne posen knyttes før den kastes?

  • Ja, med dobbel knute
  • Nei, det er ikke så farlig

Avfallstyper, hva sorterer vi det i og hva skjer med avfallet? (copy)

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)

Elektrisk og elektronisk avfall

Hvor i avfallspyramiden hører den hjemme: Materialgjenvinning

Det finnes mange miljøgifter i elektrisk og elektronisk avfall(EE-avfall). For eksempel inneholder kjølemøbler klimagasser, og kvikksølv finnes i blant annet sparepærer, frysere, strykejern og mokkamastere. Når man leverer EE-avfallet til gjenvinning unngår vi at miljøgifter slippes ut. I tillegg reduserer vi utslipp av CO2 og energibruk når plast og metall gjenvinnes. Alle produkter som går på strøm eller batteri regnes som elektrisk og elektronisk avfall når de skal skal kasseres. Disse produktene kan leveres gratis til forhandler som selger slike produkter uten at du må kjøpe nytt. Privatpersoner kan også levere produkter gratis til kommunale mottak for EE-avfall. 


Hva blir det til

Miljøsanering av EE-avfall betyr å identifisere og sortere ut de komponentene som inneholder miljøskadelige stoffer. Slike stoffer finner vi blant annet i kretskort, kabler, displayer, batterier, motstandere, TV-er og kompressorer.

Elektrisk og elektronisk avfall er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.

Farlig avfall

Farlig avfall

Hvor i avfallspyramiden: I stor grad energigjenvinning men også materialgjenvinning

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dersom dette avfallet ikke håndteres forsvarlig vil det kunne føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen, noe som utgjør en alvorlig og langsiktig trussel for mennesker, dyr og miljø.

Farlig avfall er f.eks. rengjøringsmidler, maling, lakk og lim, spraybokser og gass, lysstoffrør/sparepærer, løsemidler, bilprodukter og plantevernmidler. 

Farlig avfall er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.

Hva blir det til

Behandling av farlig avfall er strengt regulert av lovverket. Farlig avfall pakkes og sendes til ulike behandlingsanlegg. Noe gjenvinnes og brukes i nye produkter. Det som ikke kan brukes om igjen blir forsvarlig behandlet slik at man unngår utslipp til miljøet.

Batterier

Hvor i avfallspyramiden hører den hjemme: Materialgjenvinning

Den største og viktigste miljøgevinsten ved å samle inn og gjenvinne batterier er at miljøskadelige stoffer, som bly, kvikksølv og kadmium, går inn i lukkede kretsløp. Da unngår vi at disse stoffene kommer på avveie der de kan være skadelige for mennesker, dyr og natur. Tungmetallene i batteriene blir benyttet til produksjon av nye batterier. Alle batterier, fra ørsmå batterier i klokker og høreapparater, til vanlige engangsbatterier og store nødstrømsbatterier, skal leveres inn til gjenvinning. Forhandlere har plikt til å ta i mot brukte batterier av samme type som de selger gratis. Batterier kan også leveres inn på gjenvinningstasjoner som enten batterier eller farlig avfall. Noen kommuner har etablert henteordninger for slike typer produkter.  De miljøskadelige batteriene inneholder enten kadmium, kvikksølv, eller bly. Slike batterier er merket med en avfallsbeholder med kryss over, i tillegg til symbolet for et av de tre tungmetallene: Cd (kadmium),Hg (kvikksølv) eller Pb (bly). Miljøskadelige batterier leveres som farlig avfall.

Batterier som merket med en avfallbeholder med kryss over, uten tungmetallsymbol, sier ikke noe om innholdet i batteriet. Disse batteriene skal også samles inn for gjenvinning. 

Blybatteri

Blybatterier er blant annet startbatterier som bil- og båtbatteri. Slike batterier er farlig avfall.

Batteriforhandlere plikter å ta i mot brukte miljøskadelige batterier gratis. Slike batterier kan også leveres hos kommunale mottaksplasser for farlig avfall. 


Asbest

Asbest

Asbest er farlig avfall og sluttbehandles ved at det graves ned på deponiet her på Skedsmo.

Asbest er helseskadelig og asbeststøv kan føre til lungekreft og sterkt nedsatt lungekapasitet. Hvis man skal være i befatning med asbest på gjenvinningsstasjonen, skal det brukes beskyttelsesklær og støvmaske som dekker munn og nese. 

Vær obs på risikoen for å støte på asbest fra fasadeplater, rør o.l. Bruk av asbest i bygg ble forbudt i 1980, så risikoen for å støte på asbest er størst i hus bygd før 1980. Det kan likevel være asbest i hus bygd fram til 1986. 

Asbest er et trådformet mineral som lett brekker opp og støver. Fargen kan være hvit, grå, lys grønn eller lys blå. 

OBS!

Asbest skal være pakket inn i to lag med bygningsplast og skal være tydelig merket "asbest" før det leveres på gjenvinningsstasjonen.

Spør dine kolleger hvis du er usikker på om en kunde leverer asbest eller ikke! Ikke alle kunder er klar over hva de har tatt med seg til gjenvinningsstasjonen. 

Glass- og metallemballasje

Glass- og metallemballasje

Hvor i avfallspyramiden hører den hjemme: Materialgjenvinning

Glass kan gjenvinnes uendelig antall ganger. Resirkulert glass brukes som råstoff til både Glasopor skumglass, Glava isolasjon og til å lage nye glassprodukter. Gjenvunnet knust glass benyttes også til blant annet refleks i trafikkskilt.All glassemballasje skal leveres til gjenvinning, som glassflasker uten pant, syltetøyglass og lignende.

Glass som ikke er emballasje (for eksempel porselen, steintøy, ildfaste former, krystallglass, speil) kan inneholde bestanddeler som kan ødelegge for gjenvinningsprosessen og skal derfor sorteres som restavfall. 

Glass- og metallemballasje er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.

Hva blir det til

All innsamlet glass- og metallemballasje ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Der drives et av verdens mest moderne anlegg for sortering av råstoff fra glass og metallemballasje. Resirkulert glass brukes som råstoff til både Glasopor skumglass, isolasjon og det eksporteres til glassverk i Europa der det lages nye glassprodukter.


4. Metallemballasje

Gjenvinning av metaller er svært miljøbesparende både når det gjelder energi og CO2 utslipp. Ved å gjenvinne aluminium bruker man bare rundt 5% av energien det tar å utvinne nytt aluminium og vi sparer ca 2,5 kg CO2 per kilo materialgjenvunnet aluminium.Metallemballasje inkluderer all emballasje av metall (unntatt drikkebokser med pant), for eksempel hermetikkbokser, aluminiumsformer, påleggstuber av metall og telysholdere. Skyll metallemballasje i kaldt vann slik at den er tom og la det tørke. Eventuelle etiketter på metallemballasjen kan sitte på.Dette skal ikke sorteres som metallemballasje: forurenset metallemballasje, metallgjenstander som ikke er emballasje (eksempelvis gryter og panner), samt emballasje som er merket med Ekstremt brannfarlig, oksiderende, meget giftig, giftig eller eksplosiv.

Hva blir det til

Metall er blant de materialene som er lettest å gjenvinne. Svært mye av det metallet som er i omløp i nye produkter, har vært smeltet om flere ganger. Innsamlet metallemballasje sorteres og selges til smelteverk som produserer nye metallgjenstander som spiker, skruer, binders, hageredskaper, emballasje, bilfelger og sykkeldeler.

Hageavfall

Hageavfall

Hvor i avfallspyramiden hører den hjemme: Materialgjenvinning

Hageavfall kan bli omdannet til ny jord, eller til miljøvennlig drivstoff. Hageavfall er alt organisk avfall (biologisk nedbrytbart avfall) som oppstår i og rundt hagen. Dette kan være trær, kvist, planter, løv, gress, nedfallsfrukt og lignende. 

Hageavfall er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.


Hva blir det til

Roaf kverner hageavfallet. Deretter blir det kompostert og omdannet til ny jord. Denne prosessen skjer ved at det kvernede hageavfallet legges i ranker. I rankene skjer det en prosess hvor det omdannes til jord. Dette tar ca. 9 måneder. Etter 9 måneder siktes jorden og man får da kompostjord som selges til kunder på gjenvinningsstasjonene. 

Impregnert trevirke

Impregnert trevirke

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Energigjenvinning

Impregnert trevirke er klassifisert som farlig avfall, og det må leveres til kommunale avfallsmottak med beskjed om hva det er behandlet med.

Det aller meste impregnerte trevirke er behandlet med enten kreosot eller salter av tungmetaller (CCA-impregnert).

Fra oktober 2002 fikk vi en ny, mer miljøvennlig type impregnert trevirke som er kobberimpregnert (CU-impregnert). Dette er ikke farlig avfall, men det er svært vanskelig å skille fra annet impregnert trevirke. Det leveres derfor også inn som farlig avfall.

Impregnert trevirke er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.

 

Hva blir det til

Impregnert trevirke går til forbrenning ved spesialanlegg da asken ved brenning er giftig. Avgasser og aske håndteres og det sikres mot utslipp av miljøgifter. 

Plast

Plast (ikke emballasje)

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Materialgjenvinning

Plast som ikke er emballasje, f.eks cd-cover, plastleker, hagemøbler av plast, plastrør, blomsterkasser, plastfolie etc.

Plastfolie og Hardplast er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen

Hva blir det til

PE-folie kan gjenvinnes til for eksempel bæreposer og avfallssekker, kabel-dekkplater. De fleste sekker til plastinnsamling er laget av resirkulert plastfolie. Hardplast kan gjenvinnes til nye plastprodukter. Hardplast kvernes og sorteres ut i ROAF`s ettersorteringsanlegg.

Tekstiler

Tekstiler

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Ombruk

ROAF har en avtale med UFF. UFF tar i mot klær, sko, accessoirer og lettere husholdningstekstiler; herunder duker, håndklær, gardiner, puter, sengetøy, myke leker mv. Det er en utbredt misforståelse at det kun er lite brukt tøy av høy kvalitet som er ønskelig. Du kan levere alle kvaliteter tøy og tekstiler, bare det er rent og tørt - Uff sørger for grundig sortering av tekstilene. Det meste kan brukes om igjen, og det som ikke går til ombruk går til materialgjenvinning og blir til nye tekstilprodukter. Innlevert tøy kan også til en viss grad bli reparert, som f.eks. reparasjon av glidelåser og påsying av knapper.

Husk at tøyet skal kunne brukes på nytt og av den grunn er det viktig at det leveres:

  • Rent
  • Tørt

Tekstiler er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.


Gips

Gips

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Materialgjenvinning

Gips blir materialgjenvunnet. Gipsavfall i hele og halve plater, eller i småbiter, gammelt eller nytt, skal være tørt og kan inneholde: 

  • tapet
  • glassfiberstrie
  • maling
  • skruer og beslag

Avfallet må ikke inneholde: 

  • Isolasjon, treverk, stålskinner, eller plast
  • Asbestholdige materialer
  • Materialer som inneholder farlig avfall 
  • Gipsplater med klinkerfliser
  • Gipsavfall fra støperiformer til f.eks. metaller

Gips er en betalbar avfallstype på gjenvinningsstasjonen.

Papp, papir og bøker

Papp, papir og bøker

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Materialgjenvinning

Bølgepapp er 100 % gjenvinnbart og er laget av råstoffer fra trær som er en fornybar ressurs. Bølgepapp består vanligvis av tre lag papir laget av cellulosefiber. For hvert kilo bølgepapp som materialgjenvinnes sparer vi ett kilo CO2. Bølgepapp blir først og fremst blir brukt som emballasje til for eksempel møbler, hvitevarer, brunevarer, sportsutstyr og mat-/drikkevarer. Bølgepapp og brunt papir brettes sammen før det leveres til gjenvinning.

Bøker i bra stand kan i mange tilfeller selges eller byttes hos en brukthandel eller leveres til loppemarked. Andre bøker sorteres som papp og papir.

Papp og papir er gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.

Hva blir det til

Etter at bølgepappen er samlet inn blir den sortert og presset i store baller. Brukt bølgepapp er en etterspurt råvare som selges videre til papirfabrikker i Norge og utlandet. Den brukte pappen brukes som råstoff i produksjon av nytt papir og ny emballasje. I noen tilfeller kan returfiberen være forurenset eller ødelagt, slik at den ikke kan materialgjenvinnes. Dette utgjør et begrenset volum og blir som regel energiutnyttet.




Bildekk

Dekk - med og uten felg

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Materialgjenvinning

Dekk kan leveres til forhandler uten krav om nykjøp, eller til kommunalt avfallsmottak. Alle typer dekk (unntatt sykkeldekk, som kastes i brennbart etter sortering) skal leveres til gjenvinning. Det er gratis å levere dekk til forhandler og gjenvinningstasjonen.

På gjenvinningsstasjonen aksepterer vi at kunden leverer inntil 4 dekk. Store mengder skal leveres til dekkforhandler. Det er kun dekk til personbiler og tilhengere som tas imot på gjenvinningsstasjonen. Større dekk må leveres hos dekkforhandler. (traktordekk, dekk til anleggsmaskiner o.l.)

Hva blir det til

Dekket brukes på tre måter etter innsamling: Ombruk: dekket brukes som bryggefendere, skytematter og leker på lekeplasser.Materialgjenvinning: gummien i dekket brukes som råstoff til å lage nye produkter, for eksempel asfalt.Energiutnyttelse: dekket forbrennes, og varmen utnyttes til oppvarming, strømproduksjon og lignende.

En del av dekkene regummerieres eller eksporteres, en del materialgjenvinnes til ny gummi, mesteparten av personbildekkene kvernes og brukes som brensel i sementproduktsjon.

Jern og metall

Metall

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Materialgjenvinning

Metall er all type jern og metall som ikke er emballasje. Produkter vi får inn med jern og metall behøver ikke å bestå bare av metall. Eksempelvis skal en kontorstol eller kontorpult med jern føtter sorteres som jern og metall.

Jern og metall leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

Hva blir det til

Alle metaller kan gjenvinnes!

Metaller har den egenskap at de kan smeltes om, og er derfor av stor verdi for hele gjenvinningsindustrien.

Brennbart avfall

Brennbart restavfall

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Energigjenvinning

Brennbart restavfall er avfall som ikke kan materialgjenvinnes og som forbrennes med energiutnyttelse. 

Eksempler kan være ødelagte møbler, madrasser, treverk med blanding av stoff og glass.

Brennbart avfall er det vi ønsker minst av da veldig mye av dette avfallet kan sorteres i andre avfallstyper. Det er kostbart å levere og vi ønsker å redusere mengder avfall som leveres til energigjenvinning.

Trevirke

Trevirke

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Energigjenvinning

Trevirke deles ofte opp i tre kategorier:

Rent trevirke: inkluderer alt treverk som er fritt for maling og metall, samt treverk som ikke er impregnert. Hvis trevirket er i god stand, kan det benyttes til mindre reparasjoner og vedlikehold. Det kan også sages opp og benyttes som ved.

Overflatebehandlet trevirke: trevirke som er behandlet, men ikke regnes som farlig avfall. Dette gjelder eksempelvis trevirke med maling, lim eller lakk. Må ikke brennes.

Trevirke er en betalbar avfallstype på gjenvinningsstasjonen.

Impregnert trevirke: trevirke impregnert med kreosot, salter av tungmetaller, kobber eller lignende. Dette leveres inn som farlig avfall

Hva blir det til

Trevirke males opp til flis, og blir for det meste benyttes som brensel. Kan også brukes til jorddekking, og som tilslag i kompostering.

Ombruksartikler

Ombruksartikler

Hvor i avfrallspyramiden hører denne hjemme: Ombruk

Gjenstander i god stand kan leveres til bruktbutikker og loppemarkeder. På ROAF`s gjenvinningstasjoner finnes det ombruksbutikk på Nittedal og Enebakk. På alle stasjoner bortsett fra Lørenskog finnes ombrukscontainer for brukbare gjenstander kan leveres. På Skedsmo har vi samarbeid med Aktivum som henter brukbare gjenstander som de selger i sin butikk i Rælingen. 

Alt fra brukte møbler, servise, sportsutstyr og leker kan leveres inn. Det må være i brukbar stand og kunne brukes av andre. 

Ombruksartikler leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

Ikke brennbart avfall

Ikke brennbart avfall

Hvor i avfallspyramiden hører denne hjemme: Deponi 

Ikke-brennbart avfall er avfall som verken kan materialgjenvinnes eller brennes. Slikt avfall kan for eksempel brukes som fyllmasse på deponi. 

Eksempel på slikt avfall er: porselen, keramikk, fliser, stein, speil, glass (ikke glassemballasje) grus, osv.

Ikke brennbart avfall er en betalbar avfallstype på gjenvinningsstasjonen.

Hva skjer med brennbart avfall?

  • Går til deponi
  • Går til materialgjenvinning
  • Går til energigjenvinning

Hva skjer med gips?

  • Materialgjenvinnes
  • Energigjenvinnes
  • Deponeres
  • Ombruk

Hva er forskjell på impregnert og rent trevirke?

  • Det er ingen forskjell
  • Impregnert trevirke er farlig avfall
  • Impregnert trevirke går til deponi mens rent trevirke materialgjenvinnes

Untitled content

Hva er det riktige utsagnet?

  • Bølgepapp er 100% gjenvinnbart
  • Bølgepapp er 10% gjenvinnbart

Hva gjør ROAF med hageavfallet?

  • Brenner det
  • Kverner hageavfallet. Deretter komposteres det og blir omdannet til ny jord
  • Selger det til utlandet, der de mangler granbar

Hva er det letteste å gjenvinne?

Her er det flere svar som er riktige :) 

  • Glass-emballasje
  • Trevirke
  • Metall-emballasje
  • Matavfall
  • EE-avfall
  • Restavfall

Spesielt om Farlig avfall (copy)

Hva er farlig avfall?

Hva er farlig avfall?

Farlig avfall er avfall som kan forårsake skader på dyr, mennesker eller miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Årsaker til dette kan være at det er brennbart, etsende, giftig, påvirker arveanleggene eller fremkaller allergiske reaksjoner. Også avfall fra husholdninger kan være farlig avfall. Eksempler på farlig avfall fra husholdninger er hårpleieprodukter, lim, sparepærer, oppladbare batterier, maling, lakk, løsemidler, stekeovnsrens, sølvpuss, spillolje osv.

Hvor kan private levere farlig avfall?

Private kan levere sitt farlige avfall til kommunale mottak som ROAF, men det er viktig at det farlige avfallet ikke leveres sammen med ordinært husholdningsavfall. Hos Roaf kan man levere farlig avfall på følgende måter.

  • ROAF har mottak for farlig avfall på alle gjenvinningsstasjoner.
  • Henting hos husstanden, ved at man får utlevert en rødboks eller et bærenett som farlig avfall kan plasseres i. Rødboks  og bærenett kan leveres til vår miljøbil som kjører ruter både vår og høst.


Hvor kan bedrifter levere farlig avfall?

Bedrifter kan levere både til private innsamlere og mottakere, eller betjente kommunale mottak. Kommunen har bare plikt til å ta imot farlig avfall fra bedrifter som genererer mindre enn 400 kg pr. år. ROAF tar imot farlig avfall fra småbedrifter.

Hvorfor må vi deklarere farlig avfall?

Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til kommune eller til privat avfallsaktør. Deklarasjonsplikten er hjemlet i avfallsforskriftens kapittel 11 og kapittel 16. Dette har flere hensikter, og de viktigste er:

  • Avfallsprodusenten får kvittering for at avfallet er levert
  • Skjemaet inneholder opplysninger som mottaksanlegget behøver for sikker håndtering av avfallet
  • Myndighetene får oversikt over hvor mye farlig avfall som finnes, hvor avfallet har oppstått og hvem som har tatt hånd om avfallet.
  • Deklarasjonsskjemaet kan brukes som transportdokument for farlig gods.

Hvordan deklareres farlig avfall:

Avfallet deklareres elektronisk på www.avfallsdeklarering.no.

Elektronisk deklarering – www.avfallsdeklarering.no består av et elektronisk deklarasjonsskjema og arbeidsflater for både avfallsprodusent og avfallsmottaket. Arbeidsflatene gir oversikt over alle deklarasjonene som en produsent eller mottaker har med å gjøre. Innholdet i det elektroniske deklarasjonsskjemaet vil være omtrent som i papirskjemaet med bare mindre endringer. Gjenvinningsstasjonen på Skedsmo og Aurskog-Høland deklarerer avfall før levering til behandlingsanlegg. Alt farlig avfall fra de andre gjenvinningstasjonene hentes inn og transporteres til Skedsmo for deklarering.

Hva slags farlig avfall tar ROAF ikke imot?

ROAF tar ikke imot følgende farlig avfall:

  • Eksplosiver
  • Ammunisjon
  • Fyrverkeri
  • Infeksjonsfremmende og radioaktive stoffer
  • Gassflasker (med unntak av propan og butan)

Mottak og behandling av asbest

Asbest er helseskadelig og asbeststøv kan føre til lungekreft og sterkt nedsatt lungekapasitet. Hvis du skal fjerne asbest på egen eiendom, er det viktig å bruke beskyttelsesklær og støvmaske som dekker munn og nese. 

Vær oppmerksom på risikoen for å støte på asbest ved renovering, fjerning av fasadeplater, kapping av rør o.l. Bruk av asbest i bygg ble forbudt i 1980, så risikoen for å støte på asbest er størst i hus bygd før 1980. Det kan likevel være asbest i hus bygd fram til 1986. 

Asbest er et trådformet mineral som lett brekker opp og støver. Fargen kan være hvit, grå, lys grønn eller lys blå. 

Vanlige materialer med asbest: Fasadeplater, eternitplater, himlingsplater- Isolasjon rundt rør og rørbend- Fliser og flislim- Vindsperrer og vinduskitt- Gulvbelegg

Levering av asbest: Asbest skal pakkes inn i to lag med bygningsplast og skal være tydelig merket "asbest" før avfallet leveres på gjenvinningsstasjonen.

Asbest graves ned på deponier som er godkjent for dette formålet.

Hva skjer med farlig avfall på farlig avfallsmottaket?

Hva skjer med farlig avfallet på farlig avfallsmottaket:

Først blir avfallet sortert på bakgrunn av avfallets fysiske og kjemiske egenskaper, ikke minst med tanke på hvilken sluttbehandling avfallet skal gjennomgå. Mye av det farlige organiske avfallet (som hovedsakelig består av brennbare produkter som for eksempel spillolje, fyringsolje, løsemidler, maling, lim og lakk) går via forbehandlingsanlegg til forbrenning, eks. Norcems sementfabrikk. I Brevik sorteres avfallet etter strenge kriterier og avfallet blandes på en slik måte at det kan nyttes som brensel i sementovnen. Farlig avfall blir på denne måten utnyttet som energi og fungerer som en erstatning for ikke fornybart brensel, eksempelvis kull. Organisk farlig avfall som pga. konsistens ikke kan sluttbehandles i Norge sendes til utlandet. Dette gjelder blant annet transformatorer og kondensatorer med PCB.

Uorganisk farlig avfall, for eksempel etsende kjemikalier, salter og tungmetallholdig avfall kan leveres til NOAH, eller til Miljøteknikk Terrateam. Etsende kjemikalier kan være sure som (eksempelvis svovelsyre og saltsyre) eller forskjellig basiske løsninger (lut og avfettingsvæsker). Tungmetallholdig avfall kan være flyveaske fra forbrenning av avfall, metallhydroksidslam fra galvanoindustrien eller småbatterier.

Hovedprosessen på Langøya er nøytralisering av svovelsyre med blant annet kalk. Da blir det dannet gips, som legges ut i det nordlige dagbruddet, der den etter hvert stivner. På grunn av de kjemiske og mekanisk egenskapene til gipsen er den svært godt egnet til å binde forurensningsstoffer. Dette utnytter man på Langøya ved å tilsette uorganisk farlig avfall til gipsen. For eksempel blir uorganiske salter og metallhydroksidslam behandlet på denne måten. For andre typer farlig avfall (for eksempel cyanider og kvikksølvholdig avfall) har de egne prosesser på Langøya.

Hvordan håndterer vi farlig avfall i ROAF?

Hvordan håndterer vi farlig avfall hos ROAF?

Den som håndterer farlig avfall hos ROAF skal ha gjennomgått egne kurs for dette. 

Kursene som er påkrevd er:

  • Grunnkurs farlig avfall
  • ADR kurs 1.3

Ingen ansatte i ROAF skal behandle farlig avfall uten disse kursene. Det gis også opplæring i håndtering av farlig avfall på Skedsmo gjenvinningsstasjon.

HMS i forhold til farlig avfall:

I ROAF skal man ha påbudt verneutstyr for å håndtere farlig avfall. Dette består av:

  • Verne-briller
  • Kjemikalie hansker
  • Øyeskyll i belte
  • Arbeidsklær
  • Visir 

Enhver ansatt er personlig ansvarlig for at dette verneutstyret blir brukt ved enhver befatning av farlig avfall.

Hvem er ansvarlig for at verneutstyr blir brukt?

  • ROAF`s ledelse
  • Hver enkelt ansatt
  • Det er frivillig om man bruker verneutstyr

Hva skjer i hovedsak med det organiske farlig avfallet?

  • Det går til materialgjenvinning
  • Det går til forbrenning
  • Det deponeres

Hvordan skal man levere asbest til en gjenvinningstasjon?

  • I en sort søppelsekk
  • Pakket inn i to lag med bygningsplast, og være tydelig merket med ASBEST
  • Trenger ikke levere det, er bare å hive i egen avfallsbeholder hjemme