Etteroppgjør - uføretrygd og barnetillegg

Velkommen til e-læringskurs om etteroppgjør av uføretrygd og barnetillegg.

Målgruppen er saksbehandlere i Pesys og veiledere som er spesialisert på uføretrygd.

Etteroppgjør

Etteroppgjør

Nye regler for uføretrygd trådte i kraft 1.1.2015. Hovedmålet er at det skal være enklere og mer fleksibelt for brukerne å kombinere arbeid og uføretrygd. 

Som en del av dette regelverket skal det gjennomføres et etteroppgjør av uføretrygden hvert år, for å sjekke om bruker sin uføretrygd har vært riktig justert i forhold til eventuell inntekt.

Fra 1.1.2016 trådte nye regler for barnetillegg i kraft og det skal også gjennomføres etteroppgjør av barnetillegget fra og med kalenderåret 2016. 

Hva er et etteroppgjør?

Etteroppgjør er en årlig kontroll hvor NAV sjekker om bruker sin uføretrygd og eventuelt barnetillegg og gjenlevendetillegg har vært riktig justert i forhold til inntekt. 

NAV mottar opplysninger om inntekt fra Skatteetaten og beregner hvor mye bruker skulle hatt utbetalt i uføretrygd, gjenlevendetillegg og barnetillegg i løpet av et kalenderår. 

Hvis brukerne har fått utbetalt for mye vil beløpet måtte tilbakebetales, på samme måte som at brukerne vil få tilbake penger hvis de har fått utbetalt for lite.

Etteroppgjøret gjennomføres alltid på høsten, etter at alle opplysninger om skattefastsetting for foregående kalenderår foreligger fra Skatteetaten. 

Dersom det skjer endringer i brukerens pensjonsgivende inntekt tilbake i tid, som for eksempel endringer i skattefastsetting fra Skatteetaten, vil det foretas et nytt etteroppgjør.

Etteroppgjøret er hjemlet i folketrygdloven § 12-14 og § 12-16

Aktuelle lovhjemler for etteroppgjøret:

Hvilke ytelser er omfattet av etteroppgjøret?

Etteroppgjøret gjennomføres alltid på høsten etter skattefastsettingen er klar. 

Høsten 2017 gjennomføres det første etteroppgjøret av uføretrygd med barnetillegg. 

Dette etteroppgjøret gjelder for kalenderåret 2016, og omfatter uføretrygd, gjenlevendetillegg og barnetillegg. 

Ektefelletillegget omfattes ikke av etteroppgjøret..

Kontroll av uføretrygden

Når skattefastsettingen er klar, kontrolleres alle uføretrygdsaker opp mot eventuell inntekt.

Hvis brukeren har hatt pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen, eller har fått uføretrygden redusert i løpet av året som følge av forventet inntekt, beregnes uføretrygden på nytt med liknet inntekt. Pensjonsgivende inntekt fremkommer av folketrygdlovens § 3-15. 

Resultatet sammenlignes med uføretrygden som brukeren mottok i kalenderåret og det fastslås om brukeren har fått korrekt, for mye eller for lite uføretrygd.

Hvis brukeren ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen og heller ikke fått redusert uføretrygden sin i løpet av året, vil uføretrygden være riktig utbetalt. Etteroppgjøret vil da kun registreres som en hendelse i Pesys. 

Et eventuelt gjenlevendetillegg blir kontrollert etter at uføretrygdens størrelse er fastsatt i etteroppgjøret.

Kontroll av barnetillegget

Når Skattefastsettingen er klar kontrolleres både uføretrygden og barnetillegget opp mot eventuell inntekt. Barnetillegget blir kontrollert etter at uføretrygdens størrelse er fastsatt i etteroppgjøret. 

Særkullsbarn
Hvis brukeren har hatt personinntekt over fribeløpet, eller har fått barnetillegget redusert i løpet av året som følge av forventet inntekt, beregnes barnetillegget på nytt med liknet inntekt. 

Fellesbarn
Hvis brukeren og annen forelder samlede personinntekt er over fribeløpet, eller barnetillegget har vært redusert i løpet av året som følge av forventet inntekt, beregnes barnetillegget på nytt med liknet inntekt. 

Begrepet personinntekt er definert i skatteloven § 12-2

Resultatet sammenlignes med barnetillegget som brukeren mottok i kalenderåret og det fastslås om brukeren har fått korrekt, for mye eller for lite barnetillegg.

For mye eller for lite utbetalt barnetillegg blir summert sammen med eventuelt for mye eller for lite utbetalt uføretrygd. Det opprettes et samlet krav om tilbakekreving eller etterbetaling. 

Hvis bruker har barnetillegg for fellesbarn og annen forelder mottar uføretrygd, vil det først gjennomføres et etteroppgjør av uføretrygden til annen forelder. Det vil deretter gjennomføres et etteroppgjør av brukers uføretrygd og barnetillegg.

Hva vil skje i etteroppgjøret?

Eva har mottatt 100 prosent uførepensjon siden 1998. Fra 1. januar 2015 ble uførepensjonen omregnet til uføretrygd. Eva mistet mannen sin i mars 2016 og fikk innvilget gjenlevendetillegg. På samme tid begynte Eva i en liten stilling som butikkmedarbeider og hun har i 2016 tjent 70.000 kroner, som hun ikke har oppgitt til NAV.

  • Det blir ikke gjennomført etteroppgjør, da inntektene er under inntektsgrensen
  • Det gjennomføres bare etteroppgjør av uføretrygden, da gjenlevendetillegget er innvilget i etteroppgjørsåret.
  • Det gjennomføres etteroppgjør av både uføretrygden og gjenlevendetillegget.

For lite utbetalt uføretrygd og/eller barnetillegg

Brukerne kan få utbetalt for lite uføretrygd dersom:

  • Brukeren har meldt inn høyere forventet pensjonsgivende inntekt enn det brukeren faktisk har hatt. Dersom arbeidsgiveren rapporterer inn et lavere beløp, vil ikke dette overstyre opplysninger fra brukeren
  • Brukeren har registrert en forventet inntekt over inntektsgrensen, og reduserer deretter den forventede inntekten. Siden den månedlige uføretrygden ikke kan være høyere enn det som er i brukerens vedtak, kan det skje at brukeren får en etterbetaling i etteroppgjøret.

Brukerne kan få utbetalt for lite barnetillegg dersom:

  • Brukeren har meldt inn høyere forventet personinntekt på seg selv eller annen forelder enn det de faktisk har hatt. 
  • Brukeren har registrert en forventet personinntekt over fribeløpet, og reduserer deretter den forventede personinntekten. Siden barnetillegget ikke kan utbetales med et høyere månedsbeløp enn 1/12 av 0,4 G per barn, kan det skje at brukeren får en etterbetaling i etteroppgjøret.

Vedtak om etterbetaling

Brukeren får et etteroppgjørsvedtak og får etterbetalt for lite utbetalt uføretrygd og/eller barnetillegg hvis beløpet ligger over toleransegrensen på 0,25 rettsgebyr.

For mye utbetalt uføretrygd og/eller barnetillegg

Brukerne kan få utbetalt for mye uføretrygd dersom:

  • Brukeren ikke har meldt inn forventet inntekt, eller har meldt inn for lav forventet inntekt
  • Brukeren melder inn inntekt i løpet av året, men innmeldingen kommer for sent på året og selv om uføretrygden avkortes til 0 vil ikke uføretrygden for året bli redusert nok
  • Dersom uføretrygden kun er blitt avkortet med inntektsopplysninger fra arbeidsgiver og bruker har vært i arbeid de siste månedene av året, vil ikke uføretrygden bli avkortet riktig. Dette skyldes at inntekten blir rapportert inn etterskuddsvis i a-ordningen
  • Inntekt fra utlandet har ikke blitt rapportert inn, men blir meldt inn senere

Brukerne kan få utbetalt for mye barnetillegg dersom:

  • Brukeren ikke har meldt inn forventet personinntekt, eller meldt for lav forventet personinntekt for seg selv og/eller annen forelder.
  • Brukeren og/eller annen forelder får endret uføretrygden i etteroppgjøret på grunn av inntektsopplysninger. (Se ovenfor)
  • Brukeren melder inn inntekt i løpet av året, men innmeldingen kommer for sent på året, så selv om barnetillegget reduseres til 0 vil ikke barnetillegget for året bli redusert nok.


Varsel-/vedtaksbrev om tilbakebetaling

Brukeren får et kombinert varsel-/vedtaksbrev og må tilbakebetale for mye utbetalt uføretrygd og eventuelt barnetillegg til NAV, hvis samlet beløp ligger over toleransegrensen på 1 rettsgebyr.

Hvilket resultat er det forventet at etteroppgjøret vil gi?

Kristian bor i Bergen, sammen med sønnen Kristoffer på 9 år. Han har 100 prosent uføretrygd med barnetillegg. Barnetillegget er redusert på grunn av inntekter. 

I august 2016 meldte Kristian inn en forventet årsinntekt på 80 000 kroner. Han arbeidet mer enn forventet på slutten av året og når skattefastsettingen var klar viste det seg at Kristian hadde hatt en pensjonsgivende inntekt på 100 000 kroner. Kristian hadde også en pensjonsinntekt fra KLP på til sammen 20 000 kroner som han ikke hadde oppgitt.

  • Kristian blir ikke berørt av etteroppgjøret
  • Kristian har fått for mye i uføretrygd, men har fått riktig utbetalt barnetillegg. Han må derfor kun tilbakebetale til NAV for mye utbetalt uføretrygd
  • Kristian har fått utbetalt for mye i uføretrygd og barnetillegg og må tilbakebetale til NAV
  • Kristian har fått utbetalt for lite i uføretrygd og barnetillegg og vil få etterbetaling fra NAV

Etterbetaling og tilbakebetaling

Etterbetaling

Hvis etteroppgjøret viser at bruker har fått for lite uføretrygd og/eller barnetillegg, vil bruker få et vedtaksbrev med informasjon om etterbetalingen.

Bruker vil motta etterbetalingen innen syv virkedager fra vedtaksdato.


Viktige å vite ved etterbetaling:

  • Det trekkes skatt etter standardsats på etterbetalinger for tidligere år.
  • Etterbetalingen motregnes automatisk mot feilutbetalings- eller bidragsgjeld hos NAV Innkreving (NAVI).
  • Det kan gjennomføres motregning i ettergitt feilutbetaling i etteroppgjørsåret.
  • Etterbetalingen kommer som en egen utbetaling.
  • Etterbetalingen lignes for året den utbetales, og ikke for året den gjelder for. 
  • Det godskrives ikke renter på etterbetaling.
  • Samordningsmelding sendes til aktuelle tjenestepensjonsordninger (kun som informasjon).

Her vises en forenklet illustrasjon over tidsperspektivet for etterbetaling:

Tidsperspektiv etterbetaling

Tilbakebetaling

Hvis etteroppgjøret viser at bruker har fått for mye uføretrygd og/eller barnetillegg, vil bruker få et kombinert varslings- og vedtaksbrev med informasjon om at bruker må betale tilbake uføretrygd og/eller barnetillegg.

Etter en fire ukers venteperiode overføres kravet til NAV Innkreving (NAVI). NAVI sender brukeren et brev med faktura. Brevet informerer om at brukerens ytelse automatisk vil avregnes med 10 prosent inntil hele beløpet er tilbakebetalt, hvis ikke beløpet innbetales umiddelbart.

Viktig å vite ved tilbakebetaling

  • Brukeren får et varslingsbrev.
  • Brukeren har tre ukers svarfrist til å melde ifra og dokumentere inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret.
  • De fleste brukerne vil ikke ha inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret. Kravet blir da automatisk iverksatt og tilbakebetalingsbeløpet sendes til NAVI for innkreving.
  • Noen brukere har inntekter som kan holdes utenfor. NAV Arbeid og ytelser vil vurdere saken, legge inn eventuelle endringer og fatte et nytt vedtak.
  • Brukeren må ikke betale renter.
  • Bruker får et nytt brev når den automatiske avregningen på 10 prosent av framtidig ytelse settes i gang. Dette kommer cirka tre uker etter at brukeren har mottatt brev med faktura.

Her vises en forenklet illustrasjon over tidsperspektivet for tilbakebetaling:

Tidsperpektiv tilbakebetaling

Måter å tilbakebetale for mye utbetalt ytelse

Avregning

Avregning med 10 prosent av samlet månedlig ytelse blir automatisk igangsatt av NAVI. Beløpet fastsettes til 10 prosent av summen av uføretrygd og gjenlevendetillegg før reduksjon for eventuell inntekt og barnetillegg etter reduksjon for eventuell inntekt. Avregningen gjøres etter forskuddstrekk av skatt, men foran bidragstrekk og andre utleggstrekk. 

Avregningen kan også gjøres i andre ytelser nevnt i «Forskrift til uføretrygd §

Brukeren kan også velge faktura eller avdragsordning

  • Brukeren betaler hele tilbakebetalingsbeløpet med en gang via faktura fra NAVI.
  • Brukeren betaler deler av beløpet med en gang via faktura og resten blir avregnet i løpende ytelser.
  • Brukeren kan inngå en avdragsordning med NAVI på hele beløpet*.
  • Hvis brukeren ikke har løpende ytelser fra NAV og ikke betaler inn frivillig kan det bli et lønnstrekk etter bidragsinnkrevingsloven.

*Avdragsording med NAVI innebærer at brukeren øker trekkprosenten, eller søker om å redusere trekkprosenten - se søknadsskjema

Brev fra NAV Innkreving

NAV Innkreving sender ut brev til de brukerne som har fått vedtak om tilbakebetaling. Disse brevene produseres i datasystemet Predator og er ikke synlig i Pesys/Gosys. 

Her kan du se et brev med faktura, for en bruker som har løpende ytelse:

Faktura - løpende ytelse

Her kan du se et brev med informasjon om at avregningen settes igang:

Avregning igangsettes

Spørsmål om etterbetaling og tilbakekreving

  • Ved tilbakebetaling
    får bruker et kombinert varsling- og vedtaksbrev.
  • Ved etterbetaling
    vil bruker motta pengene innen syv virkedager.
  • Avregning med 10 prosent av samlet månedlig ytelse
    vil bli igangsatt automatisk.
  • Bruker kan tilbakebetale
    hele beløpet med en gang.

Inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret

Generell informasjon

I utgangspunktet skal all pensjonsgivende inntekt tas med i etteroppgjøret, men det er noen unntak for inntekter som knytter seg til tiden før innvilgelse av uføretrygd:

  • Erstatning for inntektstap
  • Feriepenger opptjent før innvilgelse av uføretrygd/økning av uføregrad
  • Andre etterslepsinntekter
  • Etterbetaling fra NAV


Dette er de samme inntektene som kan holdes utenfor ved fastsettelse av inntekt etter uførhet og i den løpende inntektsavkortingen. 

Bruker må selv dokumentere slike inntekter. 

Hvis bruker har dokumentert dette i forbindelse med den løpende inntektsavkortingen, er inntekten allerede registrert som et fradrag fra den pensjonsgivende inntekten i etteroppgjøret. 

Inntekten kan holdes utenfor både ved reduksjon av uføretrygden og ved behovsprøving av barnetillegget. Hvis brukeren ikke klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon, vil inntekten tas med i etteroppgjøret.

Det er ingen unntak for å holde inntekter til annen forelder utenfor i behovsprøving av barnetillegget ved fellesbarn. 

Erstatning for inntektstap

Pensjonsgivende inntekt fra utbetaling av erstatning for inntektstap skal ikke redusere uføretrygden og barnetillegget. 

Følgende erstatninger er omfattet av unntaket:

  • skadeerstatningsloven § 3-1
  • yrkesskadeforsikringsloven § 13
  • pasientskadeloven § 4, første ledd 

Brukeren må selv fremskaffe dokumentasjon fra erstatningsoppgjøret hvor grunnlaget for erstatningen fremkommer.

Feriepenger og andre etterslepsinntekter

Feriepenger

Feriepenger som er opptjent før brukeren fikk innvilget uføretrygd, kan holdes utenfor etteroppgjøret. Feriepenger som er opptjent etter at brukeren er innvilget uføretrygd, skal inngå i etteroppgjøret. 

Ved gradert ytelse er det bare feriepenger som kan føres tilbake til den delen av yrkesaktiviteten som er avsluttet som kan unntas.

Brukeren må selv fremskaffe dokumentasjon fra arbeidsgiver om at feriepengene stammer fra arbeid som ble avsluttet før brukeren fikk innvilget uføretrygd.

Andre etterslepsinntekter

Inntekter som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet før brukeren fikk innvilget uføretrygd, men som kommer til utbetaling på et senere tidspunkt, kan holdes utenfor etteroppgjøret. 

Etterslepsinntekter som er opptjent etter at brukeren fikk innvilget uføretrygd, skal ikke holdes utenfor etteroppgjøret. Brukeren må selv fremskaffe dokumentasjon fra arbeidsgiver om at inntekt stammer fra avsluttet arbeid eller dokumentasjon på at virksomheten er helt avsluttet og at inntekten stammer direkte fra den tidligere virksomheten.

Eksempel på etterslepsinntekter som kan omfattes av unntaket:

  • Produksjonstillegg og andre overføringer til gårdbrukere
  • Bonus som fastsettes ut fra virksomhetens overskudd og utbetales det påfølgende kalenderåret
  • Inntekter fra salg av produksjonsmidler i forbindelse med opphør av virksomheten

Etterbetaling fra NAV

Etterbetalinger fra NAV for perioder før bruker fikk innvilget uføretrygd, skal holdes utenfor i etteroppgjøret. Disse inntektene vil normalt ikke registreres i a-ordningen og de vil derfor ikke føre til en reduksjon av uføretrygden i den løpende inntektsavkortingen. 

 Etteroppgjøret vil, i de fleste tilfellene, automatisk identifisere inntekten og holde den utenfor. 

Noen saker vil falle ut til manuell behandling. Det gjelder de sakene hvor det allerede er registrert en inntekt til fradrag. 

Manuelle saker vil bli behandlet av NAV Arbeid og ytelser. Det er ikke nødvendig å innhente ytterligere dokumentasjon fra bruker vedrørende etterbetalingen, da NAV har nødvendige opplysninger.

Kan feriepengene holdes utenfor etteroppgjøret?

Amina var utsatt for en ulykke og gikk sykemeldt i ett år før hun fikk innvilget 60 prosent uføretrygd med barnetillegg fra 1. februar 2016. Hun er fortsatt i 40 prosent stilling som lærer. 

Amina fikk utbetalt feriepenger fra 100 prosent arbeid i juni 2016. Kan feriepengene holdes utenfor etteroppgjøret som gjennomføres høsten 2017, for kalenderåret 2016?

  • Feriepengene er mottatt etter at Amina fikk innvilget uføretrygd og kan derfor ikke holdes utenfor.
  • Feriepengene er etterslepsinntekt og hele summen kan holdes utenfor i etteroppgjøret.
  • 60 prosent av feriepengene kan holdes utenfor etteroppgjøret av uføretrygd, men inntektene fra feriepengene må tas med i etteroppgjøret av barnetillegget.
  • 60 prosent av feriepengene kan holdes utenfor etteroppgjøret av både uføretrygd og barnetillegg, fordi det stammer fra helt avsluttet aktivitet.

Hvilke inntekter kan holdes utenfor etteroppgjøret?

Marek ble innvilget 100 prosent uførepensjon i 2012, som ble konvertert til uføretrygd. Han har vært i litt arbeid i 2015 og i juni 2016 fikk han utbetalt feriepenger for 2015. 

Knut har hatt uføretrygd siden februar 2015. Han fikk utbetalt en skadeserstatning i 2016 etter en ulykke i 2013. 

Heidi fikk innvilget uføretrygd som ung ufør i februar 2016. Hun fikk etterbetalt ung ufør-fordel i AAP fra 2012 til 2016. Etterbetalingen ble utbetalt i november 2016.  

  • Knut sin pensjonsgivende inntekt fra skadeserstatningen kan holdes utenfor i etteroppgjøret
  • Feriepengene som Marek har fått utbetalt i 2016 kan holdes utenfor etteroppgjøret
  • Etterbetalinger fra NAV for perioder før Heidi fikk innvilget uføretrygd kan holdes utenfor etteroppgjøret
  • Feriepengene som Marek har opptjent etter at han fikk innvilget uføretrygd, kan ikke holdes utenfor etteroppgjøret.
  • Skadeserstatningen som Knut fikk er så stor, at deler av den pensjonsgivende inntekten skal tas med i etteroppgjøret

Arbeidsforsøk

Unntak fra tilbakebetaling

Det kan gjøres unntak fra tilbakebetaling av uføretrygd for brukere som ikke har hatt inntekt i starten av året eller har hatt inntekt under inntektsgrensen og så begynner i arbeid og får en årsinntekt på mer enn 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet i kalenderåret. Dette gjelder brukere som begynner i nytt arbeid, får økt stillingsgrad eller på annen måte får inntekter over 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. 

Det er kun utbetalt uføretrygd i perioden i forkant av arbeidsforsøket, som kan holdes utenfor etteroppgjøret. Hvis brukeren har fått utbetalt uføretrygd etter at arbeidsforsøket startet, vil den inngå i etteroppgjøret. 

Det er et vilkår for unntak fra tilbakebetaling at NAV anser dette som et enkeltstående arbeidsforsøk og at det ikke gjentas årlig.

Disse sakene blir vurdert manuelt av NAV Arbeid og ytelser når etteroppgjøret gjennomføres. 

Hele arbeidsinntekten skal tas med i beregningen av etteroppgjør av barnetillegget. 
 

Hvordan skal etteroppgjøret behandles?

Hans har 50 prosent stilling i XXL og mottar 50 prosent uføretrygd. I mars 2016 blir Hans og XXL enige om en ny arbeidsavtale hvor han skal jobbe i 100 prosent stilling fra april 2016 og ut året. 

Han melder samtidig inn en inntekt til NAV om en forventet årsinntekt på 450 000 kroner, og uføretrygden avkortes til 0 kroner fra april 2016. Hans får en årsinntekt på over 80 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. 

Hvilke konsekvenser vil uføretrygden han mottok i januar, februar og mars 2016 eventuelt gi for etteroppgjøret som gjennomføres 2017?

  • Hans økte stillingen sin fra april 2016 og det vurderes som et enkeltstående arbeidsforsøk, og Hans slipper å betale tilbake det han fikk i uføretrygden for januar, februar og mars 2016
  • Hans økte stillingen sin fra april 2016 og det vurderes som et enkeltstående arbeidsforsøk, men Hans må allikevel betale tilbake det han fikk i uføretrygd for januar, februar og mars 2016
  • Hans økte stilling sin fra april 2016, men det vurderes ikke som et enkeltstående arbeidsforsøk. Hans må derfor betale tilbake det han fikk i uføretrygd for januar, februar og mars 2016

Etteroppgjør i innvilgelses- og opphørsår

Hvilke inntekter tas med ved innvilgelse eller opphør i etteroppgjørsåret?

En bruker som blir innvilget eller får opphørt uføretrygd i løpet av året, skal få et etteroppgjør basert på inntekten i perioden med uføretrygd. 

Opplysninger om inntekt som mottas fra Skatteetaten gjelder for hele kalenderåret. Derfor benyttes inntektsopplysninger fra a-ordningen til å holde utenfor inntekt som er mottatt i perioden bruker ikke hadde uføretrygd. 

Arbeidsinntekten til bruker i innvilgelsesmåneden holdes også utenfor da inntekt i denne måneden skriver seg fra perioden før uføretrygd.  


Spesielt om næringsinntekter

Opplysninger om næringsinntekt mottas ikke via a-ordningen og blir derfor fordelt likt til alle årets måneder. Fordelt inntekt i perioden før uføretrygden ble innvilget eller etter at den opphørte, trekkes fra den pensjonsgivende inntekten. Dersom brukeren kan dokumentere at virksomheten ble helt avsluttet før uføretrygden ble innvilget, kan hele næringsinntekten holdes utenfor.

Hvilke inntekter tas med i etteroppgjøret av barnetillegget?

Barnetillegget blir vurdert opp mot brukers personinntekt i perioden vedkommende har uføretrygd, uavhengig av når barnetillegget innvilges. 

Pesys vil selv periodisere inntekten for de månedene barnetillegget er innvilget. 

Ved fellesbarn holdes også annen forelders personinntekt forut for innvilgelse eller etter opphør av brukers uføretrygd utenfor.

Hva vil skje i etteroppgjøret?

Kari fylte 67 år i juni, og fikk uføretrygden sin endret til alderspensjon fra juli 2016. Hun har i perioder jobbet mye som vikarlærer hos sin tidligere arbeidsgiver, og hun hadde en inntekt på 100 000 kroner over inntektsgrensen i 2016. 

Hvordan vil et eventuelt etteroppgjør for Kari se ut for kalenderåret 2016?

  • Det foretas ikke etteroppgjør for kalenderåret 2016 da Kari ble alderspensjonist samme år
  • Det foretas etteroppgjør, og all inntekt Kari har tjent i løpet av 2016 skal tas med i etteroppgjøret
  • Det foretas etteroppgjør, men det er kun inntekt som hun har tjent i perioden hun har hatt uføretrygd (januar – juni) som skal tas med i etteroppgjøret

Hva vil skje i etteroppgjøret av uføretrygden og barnetillegget?

Heidi fikk innvilget uføretrygd i mars 2016. Hun fødte sitt første barn i september 2016 og fikk innvilget barnetillegg for dette barnet fra oktober 2016. 

Heidi har ikke hatt inntekt etter at hun fikk innvilget uføretrygd. Heidis ektefelle og far til barnet var i arbeid i hele 2016 og hadde en inntekt på 600 000 kroner. Hvordan vil et eventuelt etteroppgjør for Heidi se ut for kalenderåret 2016?

  • Det foretas ikke etteroppgjør for kalenderåret 2016, da Heidi fikk innvilget uføretrygd i 2016.
  • Det foretas etteroppgjør av uføretrygd og barnetillegg, og all personinntekt som Heidi og ektefellen har hatt i perioden fra Heidi fikk innvilget uføretrygd i mars 2016 og frem til desember 2016 tas med i etteroppgjøret.
  • Det foretas etteroppgjør av uføretrygd og barnetillegget, og all personinntekt som Heidi og ektefellen har tjent i hele 2016 tas med i etteroppgjøret.
  • Det foretas etteroppgjør av uføretrygd og barnetillegg, og all personinntekt som Heidi og ektefellen har hatt i perioden fra Heidi fikk innvilget barnetillegg tas med i etteroppgjøret.

Etteroppgjør og dødsfall

Bruker dør

Bruker dør i etteroppgjørsåret

Det foretas ikke etteroppgjør hvis brukeren dør i løpet av året som etteroppgjøret gjelder for. 

Eksempel: Kåre har hatt uførepensjon/uføretrygd siden 2005. Han dør 15. juni 2016. Det vil ikke bli gjennomført etteroppgjør høsten 2017, som gjelder for kalenderåret 2016, da Kåre døde i løpet av året som etteroppgjøret gjelder for.

Bruker dør i året etter etteroppgjørsåret, men før etteroppgjøret er gjennomført

Det skal gjennomføres etteroppgjør hvis bruker dør året etter etteroppgjørsåret, men før etteroppgjøret er gjennomført. 

Hvis den avdøde har fått utbetalt for lite uføretrygd skal denne etterbetales. For mye utbetalt uføretrygd kreves ikke tilbake.

Hvis brukeren dør etter at tilbakebetaling er iverksatt i Pesys (normalt 4 uker etter varsel-/vedtaksbrevet er sendt ut), vil tilbakebetalingen håndteres som et krav til dødsbo.

Eksempel: Hege har hatt uføretrygd siden januar 2015, og hun dør 14. mars 2017. Etteroppgjøret for 2016 gjennomføres høsten 2017, men det er kun eventuell etterbetaling til boet som iverksettes. Det vil ikke bli gjennomført etteroppgjør for kalenderåret 2017. 


Barn dør i etteroppgjørsåret eller året etter

Det skal gjennomføres manuelt etteroppgjør av uføretrygd og barnetillegg, hvis et barn dør i etteroppgjørsåret eller året etter. 

Hvis bruker har fått for mye barnetillegg, skal det ikke kreves tilbake. Hvis bruker har fått for lite barnetillegg skal det etterbetales. Uføretrygden vurderes på vanlig måte og kan gi etterbetaling eller tilbakekreving. 

Eksempel: Liv har hatt uføretrygd med barnetillegg for tre barn siden 2015. I juni 2016 dør ett barn. Etteroppgjøret gjennomføres manuelt høsten 2017. Uføretrygden kan gi etterbetaling eller tilbakekreving. Barnetillegget skal kun etterbetales, det skal ikke kreves tilbake for mye utbetalt barnetillegg i 2016

Annen forelder dør i etteroppgjørsåret eller året etter

Annen forelder (ved fellesbarn) dør i løpet av året som etteroppgjøret gjelder for eller året etter etteroppgjørsåret, men før etteroppgjøret er gjennomført.

Det skal gjennomføres manuelt etteroppgjør av uføretrygd og barnetillegg, hvis annen forelder dør i etteroppgjørsåret eller året etter og bruker har fellesbarn. Både barnetillegget og uføretrygden skal behandles på ordinær måte. 

Saksbehandler må påse at barnetillegget er riktig beregnet i periode med særkullsbarn og fellesbarn. I tillegg må vedtaksbrevene korrigeres. 

Eksempel: Aksel har hatt uføretrygd med barnetillegg for tre fellesbarn siden januar 2015. I mars 2016 dør Aksel sin ektefelle Anne. Etteroppgjøret for 2016 gjennomføres manuelt høsten 2017. Saksbehandler må sjekke at barnetillegget er beregnet som fellesbarn i perioden fra januar til mars og særkullsbarn fra april til desember. Etteroppgjøret gjennomføres som normalt og det fattes vedtak om etterbetaling eller tilbakekreving.

Nytt etteroppgjør for samme inntektsår

Endrede inntekter fra Skatteetaten

Brukers pensjonsgivende inntekt (PGI) er endret:

Dersom Skatteetaten endrer skattefastsettelsen til bruker tilbake i tid til et år hvor det allerede er gjennomført etteroppgjør, vil NAV gjennomføre et nytt automatisk etteroppgjør.

Brukers inntekt fra pensjonsytelser (utenom NAV) eller annen foreldres inntekt er endret:

Bruker må selv gi beskjed til NAV om at Skatteetaten har gjort endring av skattefastsettelsen. 

NAV vil gjennomføre et nytt manuelt etteroppgjør.

Nytt etteroppgjør

NAV kan gjøre nytt etteroppgjør, enten automatisk eller manuelt. 

Nytt vedtak om etteroppgjør erstatter ikke tidligere vedtak om etteroppgjør - alle vedtak er gjeldende.

Eksempel: Sander fikk høsten 2017 et varsel-/vedtaksbrev med opplysninger om at han har fått 130 000 kroner for mye i uføretrygd. Ett par måneder senere endrer Skatteetaten hans PGI fra 400 000 kroner til 200 000 kroner. NAV gjennomfører et nytt automatisk etteroppgjør på bakgrunn av nye opplysninger. Det nye etteroppgjøret vurderer om Sander har fått for mye eller for lite uføretrygd ut fra forrige vedtak om etteroppgjør og ikke hva bruker faktisk har fått utbetalt gjennom året. Sander vil derfor nå få et vedtak om etterbetaling på 70 000 kroner. Hvis Sander ikke har betalt tilbake sitt første tilbakekrevingsbeløp på 130 000 kroner, vil han normalt ikke få utbetalt etterbetalingen, men nedskrive sin gjeld slik at tilbakekrevingsbeløpet reduseres til 60 000 kroner. Hvis nytt etteroppgjør skjer etter at Sander har innbetalt alt han opprinnelig skyldte, vil etterbetalingen bli utbetalt til han.

Hvem gjør hva i et etteroppgjør?

Hvem gjør hva i et etteroppgjør?

NAV Arbeid og ytelser

De gjennomfører manuelle vurderinger i de sakene som Pesys ikke ferdigstiller. 

De er også forberedende klageinstans.

.

NAV Kontaktsenter Uføre/Internasjonalt

De veileder brukere som ringer med spørsmål om vedtak på etteroppgjør.

NAV Økonomi pensjon

De regnskapsfører etteroppgjør og utbetaler til brukerne. De er også andrelinje for kontaktsentrene og kan veilede på utbetaling og skatt.

NAV Innkreving

De foretar innkreving og svarer på spørsmål knyttet til dette.

NAV Klageinstans

De behandler klager når bruker har påklaget vedtaket og vedtaket opprettholdes av NAV Arbeid og ytelser.

Avslutning

Gratulerer!

Du har nå fullført e-læringskurset «Etteroppgjør av uføretrygd».

Gjennom kurset har du lært at etteroppgjøret er en årlig kontroll, for å sjekke om bruker sin uføretrygd og eventuelt barnetillegg og gjenlevendetillegg har vært riktig justert i forhold til eventuell inntekt. 

Hvis etteroppgjøret viser at bruker har fått for lite utbetalt vil bruker få en etterbetaling. Hvis etteroppgjøret viser at bruker har fått for mye utbetalt, må bruker tilbakebetale dette. Dette kan gjøres ved automatisk avregning på 10 prosent av løpende ytelser. 

Det er enkelte inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret av uføretrygd, og det kan gjøres unntak fra tilbakebetaling av uføretrygd ved enkeltstående arbeidsforsøk.